- Felles løft mot felles mål

Fakta om Åpen Programvare

Rådgiving

Plogen © Interactive

Sist oppdatert: 04/02/2004

Åpen programvare er i sterk utvikling og kan gi store besparelser både i offentlig og privat sektor. Her er noen referanser til informasjonskilder for bedre forståelse av åpen programvare.

Begrepsbruk og definisjoner

Definisjoner på åpen programvare finnes i Open Source Definition og Free Software. I praksis vil programvare som møter den ene definisjonen som regel også møte den andre. Åpen programvare er programmer der lisensen gir brukerne fri tillatelse til å bruke programmet, til å studere og modifisere programmet, og til å redistribuere kopier av det orginale eller modifiserte program.

Begrepet "open source software" brukes typisk når høy pålitelighet og fleksibilitet er hovedmotivasjonen for utvikling av åpen programvare ,mens begrepet "free software" betyr frihet fra andres kontroll (standardforklaringen er "think free speech, not free beer). Richard Stallman, grunnleggeren av Free Software Foundation (FSF), har beskrevet hvorfor FSF foretrekker begrepet "free software" fremfor "open source software". Robert Lefkowitz i Merril Lynch mener en bedre beskrivelse av "free software" er "free, as in market".

Åpen programvare er ikke det samme som ikke-kommersiell programvare. Det er mange eksempler på åpen kommersiell programvare og åpen programvare kan benyttes til kommersielle formål. Det motsatte av åpen programvare er lukket eller proprietær programvare.

Lisensiering

All programvare er i dag lisensiert. For å være åpen programvare må lisensen følge spesielle regler. Åpen programvare benytter ofte en av de fire dominerende lisensene: GNU General Public License (GPL), GNU Lesser (or Library) General Public License (LGPL), MIT (tidligere X11) license, og BSD-new license. Open Source Initiative refererer til disse fire lisensene som klassiske åpen programvarelisenser. GPL og LGPL kalles "copylefting" lisenser som betyr at de er designet for å unngå at koden kan bli proprietær. Bruce Perens har sammenlignet disse lisensene. MIT og BSD-new lisensene tillater omtrent alt bortsett fra å saksøke forfatteren.

Den mest populære lisensen er GPL (LGPL for biblioteker) som benyttes i mer enn 70% av produktene. Årsaken er at denne gir best beskyttelse mot at den åpne programvaren adopteres av kommersielle bedrifter og videreutvikles som lukket eller proprietær programvare. Både GPL og LGPL kan benyttes til kommersielle formål men man kan ikke distribuere binærfiler uten å distribuere kildekoden. Dersom intensjonen er å tillate utvikling av proprietære versjoner, er MIT lisensen et godt alternativ. Enkelte produkter er tilgjengelig med forskjellige lisenser samtidig.

Utviklere av åpen programvare bør ikke lage sine egne lisenser. Dette gjelder også større organisasjoner. David A. Wheeler anbefaler å velge en GPL-kompatibel lisens som LGPL, MIT og BSD-new.

Bakgrunn og historikk

Her er noen referanser som blant annet omfatter historikk, praktisk bruk og filosofiske betraktninger knyttet til åpen programvare:

• Websidene til FSF og Open Source Initiative.
• Boken Open Sources: Voices from the Open Source Revolution (1. utgave Januar 1999) inneholder blandt annet Bruce Perens' "The Open Source Definition" og Eric Raymond's "A Brief History of Hackerdom".
• Boken The Cathedral and the Bazaar av Eric Raymond der mye av materialet er tilgjengelig via Cathedral-Bazaar web site eller location of "Homesteading the Noosphere".
• Microsoft styrket åpen programvare da de i vanvare lekket de interne "Halloween" dokumentene som viste at Microsoft var langt mer bekymret for åpen programvare enn de hevdet ofentlig.
• The Jargon File gir innsikt i hvordan åpen programvare ble til og personene som var involvert. Den viser også at åpen programvare har en lang historikk.
• En master-oppgave med tittel Open Source Software as a new business model: The entry of Red Hat Software, Inc. on the operating system market with Linux av Bojidar Mantarov, August 1999.
• Det har vært hevdet at åpen programvare er kommunistisk. Ganesh Prasad's How Does the Capitalist View Open Source? avviser dette ved å vise at åpen programvare passer godt inn i synet på kapitalisme og frie markeder.
• Nyere historikk er dekket i Linux Weekly News som omfatter årene 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, og2003 i tillegg til 1998-2002 oppsummering.
• Microsoft har angrepet åpen programvare og spesielt GNU General Public License (GPL) som har stor utbredelse. Et svarbrev med tittel Free Software Leaders Stand Together, fra Bruce Perens og mange andre ledere innen åpen programvare, forklarer blant annet hvordan åpen programvare bidrar til bedre samarbeid og reduserte kostnader med utvikling og vedlikehold.

Flere av disse beskrivelsene er tilgjengelig i et felles dokument med tittel The Open Source Reader.

Hvorfor bruke åpen programvare?

Det er rikelig med både kvantitative og kvalitative data som underbygger argumentene for bruk av åpen programvare. David A. Wheeler har samlet en del kvantitative bevis i Why Open Source Software / Free Software (OSS/FS)? Look at the Numbers!. Michael A. Olson gir et enkelt kvalitativt argument i A business case for open source.

Åpen programvare prosjekter

Noen store prosjekter som utvikler åpen programvare:

• Linux kernel,
• Apache (web server),
• Samba (tilbyr integrasjon med Windows klienter i form av Windows fil og print tjenester),
• GNOME (skrivebordsmiljø),
• KDE (skrivebordsmiljø),
• The GIMP (bitorienter bildeeditor),
• MySQL (database),
• PostgreSQL (database),
• PHP (hypertext preprosessor for webutvikling),
• Mailman (mailing liste administrasjon),
• XFree86 (infrastruktur for X window system),
• bind (domain naming service, en kritisk internet infrastrukturtjeneste),
• GNU Compiler Collection (GCC, en samling kompileringsverktøy for C, C++, og andre språk),
• Perl (script-basert programmeringsspråk),
• Python (script-basert programmeringsspråk),
• Mozilla (web browser ok epost klient),
• OpenOffice.org (kontorstøtte inkludert tekstbehandling, regneark og presentasjonsverktøy),
• BSD Operativsystemer (FreeBSD (general purpose), OpenBSD (security-focused), NetBSD (portability-focused)).
• En del dokumentasjon finnes også i Linux Documentation Project (LDP).
• Web-prosjekter bruker ofte LAMP, en forkortelse for Linux, Apache, MySQL (noen ganger erstattet med PostgreSQL) og PHP/Perl/Python.
• En kilde til informasjon om GNU/Linux er linux.org information.

Freshmeat, FSF list of free software og BerliOS SourceWell gir god oversikt over andre åpne programvareprodukter.

Interessefellesskap og kultur

Åpen programvare er både interessefelleskap og en kultur. Her er noen aktuelle kilder for nyheter fra dette miljøet:

• Linux Weekly News (LWN) er en av de beste nyhetskanalene. Oppsummerte ukenyheter publiseres på torsdager. Andre nyttige kilder er Linux Today, OpenSector.org (som fokuserer på offentlig sektor), Linux World, og Linux News. LinuxSecurity.com fokuserer på sikkerhetsrelatert informasjon.
• Beste kilde til nyheter spesifikt for Linux kjernen er Kernel Traffic som tilbyr en ukentlig oppsummering av Linux-kernel mailing liste. En kilde for informasjon om Linux kjernens kildekode er Linux Kernel Archives.
• Linux Headquarters.
• Slashdot.
• Dette miljøet er også fanget opp av komedietegnere som User Friendly, After Y2k, The Widget Box by Harry Martin, Penguin Economics, Ecol, og TUX: Term Unit X. Den er ikke rettet mot åpen programvare men det er mange som leser Dilbert.

Andre kilder

• SourceForge tilbyr gratis hosting av åpne programvareprosjekter og inneholder en stort antall slike.
• Interchange of Data between Administrations (IDA) programmet administreres av EU og har som målsetning å koordinere etablering av transeuropeisk telecommunikasjonsnettverk mellom myndigheter. IDA har utviklet The IDA Open Source Migration Guidelines som beskriver migrering fra proprietær programvare til åpen programvare. Dette dokumentet inneholder en oversikt over anbefalt åpen programvare.
• Et annet dokument relevant for offentlig sektor er Paul Dravis' "Open Source Software: Perspectives for Development" utviklet for Verdensbanken.
• The table of equivalents / replacements / analogs of Windows software in Linux viser åpen programvare alternativer ekvivalent til vanlige proprietære produkter.
• Advogato, som tilbyr gratis personifiserte siter og bruker en eksperimentell ``group trust'' beregning for rangering av folk.
• Loads of Linux Links site inneholder et stort antall kategoriserte websiter relatert til GNU/Linux.
• For informasjon om alternative real-time versjoner av Linux, se The Real-time Linux Quick Reference Guide.
• The Rise of ``Worse is Better'' av Richard Gabriel beskriver en angrepsvinkel mye benyttet innen åpen programvare. Fokus er enkelhet både i design og implementasjon og resultatet er ofte fleksibel programvare med kort time-to-marked (fordi det er mindre å endre når behovene endres).
• En annen interessant vinkling er Enter Late - and Dominate, som argumenterer for at åpen programvare er siste trinn i utviklingen av et modene, produktifiserte markeder. Teorien er at åpen programvare i et umodent marked ikke vil få tilstrekkelig markedsandel før markedet kollapser og én løsning (åpen programvare) gjenstår.
• Det er mange diskusjoner om juridiske aspeker. Dan Ravicher's interview drøfter en rekke spørsmål, Eben Moglen's Enforcing the GNU GPL drøfter bruk av GPL, og Open Source License Law Resource Center referer til artikler som drøfter juridiske aspekter ved åpen programvare. Mark Webbink, Senior Vice President and General Counsel i Red Hat, Inc, har skevet artikkelen Understanding Open Source Software .
• Thom Wysong har skrevet en ikke-teknisk introduksjon til åpen programvare. En annen kilde er http://www.free-soft.org.
• Russell McOrmond har samlet et stort antal linker relatert til åpen programvare.
• For dføfting av åpen programvare og brukergrensesnitt, se Free Software and good user interfaces.
• Open-Source Software Institute promoterer utvikling og iplementering av åpen programvare i USA føderal- og delstatsforvaltning. Advocating Open Source the 'good old boy' way gir en beskrivelse av hvordan de arbeider.
• Hvis man har spørsmål eller problemer, er det viktig å vite hvordan man skal forholde seg for å få kvalifisert hjelp. Se Eric Raymond og Rick Moen's artikkel: How to ask smart questions.